AS Kontorfunktionærenes
Forenings Byggeselskap
Bilder fra nærområdet (cred: digitalmuseum.no):
 |  |  |
|---|---|---|
 |  |  |
 |
Informasjon om personene som gatene rundt bygningene er oppkalt etter:
Jonas Rein (1760-1821)
Jonas Rein, født i Sunndal, norsk geistlig og dikter, eidsvollsmann. Fra 1808 sogneprest i Nykirken i Bergen.
Representant for Bergen på Riksforsamlingen 1814, ivrig tilhenger av selvstendighetspartiet. Medlem av Det Norske Selskab i København 1777–80 og 1787–91.
Utgav sørgespillet Hagen og Axel (1786), Samlede Digte (2 bd., 1802), Nyeste Digte (1810). Medredaktør av Den Norske Tilskuer i Bergen 1817–21. Reins lyrikk er romantisk farget, med drag av tysk nyklassisisme; det pessimistiske livssyn som kommer frem, har skaffet ham navnet «sorgens sanger».
Johan Gørbitz (1782-1853)
Johan Gørbitz, norsk maler. Han virket vesentlig som portrett- og miniatyrmaler i en forsiktig, omhyggelig utpenslet stil.
Han var utdannet ved akademiet i København 1798–1802. I 1805 drog han over København til Dresden (1807) og Wien (1808) og slo seg 1809 ned i Paris, som elev av Antoine Gros, der han spesielt malte miniatyrbilder.
Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier en rekke av hans landskaper og miniatyrer. Han har dessuten malt portretter av Niels Henrik Abel, professor Skjelderup, Lyder Sagen, Camilla Collett, president Christie og andre.
Jacob Aall (1773-1844)
Jernverks- og godseier, politiker, historiker og litterat. Foreldre: Trelasthandler og godseier Nicolai Benjamin Aall (1739–98) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815). Gift 6.12.1799 i Helligaands Kirke, København med Lovise Andrea Stephansen (30.10.1779–30.5.1825), datter av bokholder, justisråd Lauritz Nyeland Stephansen og Anna Sejersløv. Bror av Niels Aall (1769–1854) og Jørgen Aall (1771–1833); fetter av Severin Løvenskiold (1777–1856); far til Jørgen Aall (1806–94) og Jacob Aall (1809–79; se NBL1, bd. 1); svigerfar til Otto Vincent Lange (1797–1870; se NBL1,bd. 8) og Hans Eleonardus Møller (1804–67).
Jacob Aall var utdannet teolog, men etablerte seg som jernverkseier i Nedenes og gjorde en viktig innsats for forsyningssituasjonen i distriktet i nødsårene under Napoleonskrigene. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og senere stortingsmann. Ved siden av sitt politiske og næringsmessige virke utfoldet han også et betydelig økonomisk og historisk forfatterskap.
Kilde: Store Norske Leksikon.
HISTORIE
AS Kontorfunktionærenes Forenings Byggeselskap (AS KFB) er eieren av det øverste kvartalet av den gullistede Jessenløkken-bebyggelsen på Fagerborg. Som området nedenfor, er disse tolv gårdene oppført på 1920-tallet i stilen nordisk nybarokk. Typisk for denne stilen er bratte tak og asymmetrisk helhet – alle gårdene er forskjellige, og kun leilighetene som ligger over hverandre, har samme planløsning. Arkitekten bak er Henry Coll.
Selskapet ble stiftet i 1916 på initiativ fra Kontorfunktionærerens Forening for å hjelpe deres medlemmer direkte med å skaffe seg en rimelig bolig. Kristiania opplevde på denne tiden stor bolignød og det ble oppmuntret fra myndighetenes side til å sette i gang bygging. AS KFB fikk avgjørende hjelp fra kommunen til å oppføre sitt kompleks, både i form av rente- og avdragsfritt lån og som garantistilling for de øvrige lånene. Kun en tiendedel av byggekostnaden ble dekket av innbetaling fra aksjonærene.
På grunn av ekstremt høye byggekostnader på den tiden kvartalet ble oppført, hadde AS KFB store økonomiske problemer i begynnelsen. Underveis i byggingen måtte de flere ganger be om mer penger fra aksjonærene, og da bygget stod ferdig, ble husleiene noen av de høyeste i hele byen. Målet om å bygge rimelige boliger til funksjonærer ble altså ikke helt oppnådd, og forbindelsen til moderforening ble også gradvis visket bort. Mange funksjonærer fylte allikevel leilighetene, fordi det i mange tilfeller var firmaene de jobbet i, som eide aksjene. Et eksempel på en slik eier er Centralbanken, som eide hele 74 aksjer og som dermed hadde flere leiligheter å tilby sine funksjonærer. Dette var den desidert største aksjonæren.
Boforholdet lignet tidligere mer på et leieforhold, hvor selskapet hadde mye mer styring over enhetene, og kommunen kom på årlige inspeksjoner for å sjekke vedlikeholdet (fordi bygget hadde fått kommunal støtte). I dag står beboerne langt friere og kan råde over sine egne leiligheter i henhold til Borettslagsloven. Gårdens oppføring på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig, setter noen begrensninger igjen for fasadeendringer, men det er viktig å huske at dette først og fremst er et kvalitetsstempel: Vår gård (og resten av Jessenløkken-bebyggelsen) er verdt å bevare.